gen_2337.1.gif
gen_2338.1.gif
gen_2339.1.gif
gen_2340.1.gif
gen_2341.1.gif
gen_2342.1.gif
gen_2343.1.gif
gen_2344.1.gif
gen_2345.1.gif
gen_2750.1.gif
gen_2349.1.gif
gen_2353.1.gif
gen_2352.1.gif
e-mail me



 


- Alle er veldig lei seg nå. Basehoppmiljøet er ikke så stort, og
når en av oss blir revet bort i en ulykke preger det alle som
driver med denne sporten, sier Strand.

28-åringen fra Trondheim er en sentral skikkelse blant
basehopperne i Midt-Norge, og har det siste året gjort seg bemerket
med flere hopp fra bygninger i Trondheim. Han var en av
initiativtakerne til samlingen i Sunndal i forrige uke. Over 40
basehoppere fra både inn- og utland kom for å hoppe fra de vakre og
stupbratte fjellene i området. Om kveldene møttes de på en lokal
pub for å diskutere dagens hopp og se videoopptak av de mest
spektakulære hendelsene.

Ønsket lykke til

Lørdag stod Strand og den nå omkomne 42-åringen fra Molde på
toppen av Hårstadnebba i Lilledalen, en sidedal til Sunndal.

- Vi snakket sammen, og ønsket hverandre lykke til med hoppet,
forteller Strand, som hoppet først - sammen med to andre.

I neste pulje med hoppere kom 42-åringen. Da gikk et eller
annet veldig galt. Mannen traff bergveggen, og ble hengende fast
oppe i det stupbratte fjellet.

- Etter ulykken innstilte vi all hopping og ble sittende og
prate sammen. Flere var svært nedbrutt, sier Strand.

I løpet av noen sekunder var det som skulle være sommerens
store opplevelse for basehopperne snudd til en dyp tragedie.

Ekstremt

Ifølge Ingar Strand kan Hårstadnebba by på ekstreme
opplevelser. Iført såkalte vingedrakter kan hopperne fly gjennom
luften i over et minutt når de kaster seg ut fra 1625 meters høyde.
Og Strand insisterer på at fjellet ikke er farlig - så lenge alt
går som planlagt. Berget skrår nemlig utover. Hvis hopperen ikke
lykkes i å komme langt nok ut fra fjellveggen i forbindelse med
utspranget, tar det bare sju - åtte sekunder før katastrofen er et
faktum.

Men de positive minnene om fjellet overskygges nå av lørdagens
hendelse.

- Akkurat nå orker jeg ikke å tenke på nye hopp fra
Hårstadnebba, sier Strand.

Til det er minnet om tragedien for nært.

Risiko

Noe forbud mot å hoppe fra fjellene i Sunndal vil han
imidlertid nødig høre snakk om. Politiet antydet i går at det kunne
bli aktuelt.

- Man kan aldri gardere seg hundre prosent mot ulykker. Det er
en helt ekstrem natur i Sunndal, og jeg synes det er synd om
basehopperne blir presset bort fra den, sier Strand.

Men hver gang en basehopper omkommer eller blir skadet i den
norske fjellheimen, vekkes debatten til live. For noen må hente de
døde eller skadde ut fra fjellsidene, ofte med risiko for sine egne
liv.

- Jeg kan forstå det argumentet. Vi er kanskje egoistiske, og
det er ikke uproblematisk at andre mennesker må trå til for å redde
oss hvis det går galt. Samtidig synes jeg at ting må settes i
perspektiv. Det er mye som er farlig. Folk kjører seg i hjel på
veiene, eller går seg bort på skiturer og fryser i hjel, men vi
forbyr ikke disse aktivitetene, sier Strand.

Folk flest oppfatter nok likevel basehopping som mer
risikabelt enn en skitur på Hardangervidda. Og det er også et
faktum at hopp fra bygninger eller fjellhyller statistisk sett
oftere ender med dødsfall enn ordinære fallskjermhopp.

Strand understreker på sin side at sikkerheten må settes i
høysetet, og at de aller fleste basehopperne som har omkommet i
Norge var utlendinger, som tok for store sjanser eller hadde for
lite erfaring.

Sterke følelser

Likevel kan ikke all risiko elimineres. Og ulykken i helga vil
ikke skremme ham fra nye basehopp.

- Sporten gir meg for mye til at jeg kan slutte. Det
hender
jeg filosoferer over at ting kan gå galt, men når jeg drar ut for å
hoppe forsvinner de tankene. Basehoppingen bringer så mange sterke
følelser - nervøsitet, glede, forventning og opplevelsen av å
mestre noe, forklarer Strand.

Men entusiasmen er blandet med sorg og ettertanke denne uka.

- Tankene går til de etterlatte etter mannen som omkom, sier
han.